Internt genererte immaterielle eiendeler
51. Det er noen ganger vanskelig å vurdere om en internt generert immateriell eiendel kvalifiserer for anerkjennelse på grunn av problemer i:
(A) identifisere om og når det er en identifiserbar eiendel som vil generere fremtidige økonomiske fordeler, og
(B) å bestemme prisen på eiendelen pålitelig. I noen tilfeller kostnadene ved å generere en immateriell eiendel internt ikke kan skilles fra kostnadene ved å opprettholde eller forbedre foretakets internt generert goodwill eller kjører dag-til-dag operasjoner.
Derfor, i tillegg til å oppfylle de generelle krav for anerkjennelse og første måling av en immateriell eiendel, gjelder et foretak kravene og veiledningen i nr. 52-67 for alle internt utviklede immaterielle eiendeler.
52. Å vurdere om en internt generert immateriell eiendel oppfyller kriteriene for anerkjennelse, klassifiserer et foretak genereringen av eiendelen i:
(A) en forsknings-fase, og
(B) en utviklingsfase.
Selv om begrepene "forskning" og "utvikling" er definert, begrepene "forskning fase" og "utvikling fase" har en videre betydning for formålet med denne standard.
53. Dersom et foretak ikke kan skille forskningen fasen i utviklingen av et internt prosjekt for å skape en immateriell eiendel, behandler foretaket utgiftene til at prosjektet som om den var pådratt i forskningen fase bare.
FORSKNING FASE
54. Ingen immaterielle eiendeler som oppstår fra forskning (eller fra forskning fasen av et internt prosjekt) skal anerkjennes. Utgifter til forskning (eller på forskning fase av et internt prosjekt), skal innregnes som kostnad når de påløper.
55. I forskningen fase av et internt prosjekt, kan et foretak ikke påvise at en immateriell eiendel som genererer
e sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler. Derfor er dette utgifter innregnes som kostnad når de påløper.
56. Eksempler på forskningsaktiviteter er:
(A) aktiviteter som tar sikte på å skaffe ny kunnskap;
(B) søken etter, evaluering og endelig valg av, anvendelser av forskningsresultater eller annen kunnskap;
(C) søken etter alternativer for materialer, utstyr, produkter, prosesser, systemer eller tjenester, og
(D) formulering, utforming, evaluering og endelig valg av mulige alternativer for nye eller forbedrede materialer, innretninger, produkter, prosesser, systemer eller tjenester.
UTVIKLINGSFASEN
57. En immateriell eiendel som følger av utvikling (eller i utviklingsfasen av et internt prosjekt) skal anerkjennes dersom, og bare hvis, et foretak kan vise alt av følgende:
(A) teknisk gjennomførbarhet av å fullføre den immaterielle eiendelen slik at den vil være tilgjengelig for bruk eller salg.
(B) har til hensikt å fullføre den immaterielle eiendelen og bruke eller selge den.
(C) evne til å bruke eller selge eiendelen.
(D) hvordan den immaterielle eiendelen vil generere fremtidige økonomiske fordeler. Blant annet kan foretaket demonstrere at det finnes et marked for produksjon av den immaterielle eiendelen eller den immaterielle eiendelen i seg selv, eller, hvis det skal brukes internt, nytten av den immaterielle eiendelen.
(E) tilgjengeligheten av tilstrekkelige tekniske, finansielle og andre ressurser til å fullføre utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen.
(F) dens evne til å måle kostnaden knyttet til den immaterielle eiendelen under utvikling.
58. I utviklingsfasen av et internt prosjekt, kan et foretak, i noen tilfeller, identifisere en immateriell eiendel og vise at eiendelen vil generere fremtidige økonomiske fordeler. Dette er fordi utviklingsfasen av et prosjekt er videre avansert enn forskningen fasen.
59. Eksempler på utviklingsaktiviteter er:
(A) utforming, konstruksjon og testing av pre-produksjon eller før-prototyper og modeller;
(B) utforming av verktøy, jigger, muggsopp og dør med ny teknologi;
(C) utforming, konstruksjon og drift av et pilotanlegg som ikke er av en skala økonomisk gjennomførbart for kommersiell produksjon, og
(D) utforming, konstruksjon og testing av et valgt alternativ for nye eller forbedrede materialer, innretninger, produkter, prosesser, systemer eller tjenester.
60. For å demonstrere hvordan en immateriell eiendel vil generere fremtidige økonomiske fordeler, vurderer et foretak de framtidige økonomiske fordeler som skal mottas fra eiendelen i tråd med prinsippene i IAS 36, Verdifall på eiendeler. Hvis eiendelen vil generere økonomiske fordeler kun i kombinasjon med andre eiendeler, gjelder foretaket begrepet kontantgenererende enheter i IAS 36.
61. Tilgjengelighet av ressurser til å fullføre, bruke og få fordelene av en immateriell eiendel kan demonstreres ved, for eksempel, en forretningsplan som viser tekniske, økonomiske og andre ressurser som er nødvendig og foretakets evne til å sikre disse ressursene. I noen tilfeller, viser en enhet av tilgjengeligheten av ekstern finansiering ved å skaffe seg en utlåner indikasjon på sin vilje til å finansiere planen.
62. Et foretaks koster systemer kan ofte måle kostnaden ved å generere en immateriell eiendel internt, for eksempel lønn og andre utgifter som påløper i å sikre opphavsrett eller lisenser eller utvikle programvare.

Immaterielle eiendeler - Web Site Kostnader - SIC-32

63. Internt genererte merkevarer, mastheads, publisering titler, kundelister og elementer med lignende innhold skal ikke innregnes som immaterielle eiendeler.
64. Utgifter til egenutviklede merker, mastheads, publisering titler, kundelister og elementer med lignende innhold ikke kan skilles fra kostnadene ved å utvikle virksomheten som helhet. Derfor er slike elementer ikke er innregnet som immaterielle eiendeler.
Kostnaden for en internt generert immateriell eiendel
65. Kostnaden for en internt generert immateriell eiendel i den hensikt nr. 24 er summen av utgifter som påløper fra det tidspunkt den immaterielle eiendelen først møter anerkjennelse kriteriene i nr. 21, 22 og 57. Nr. 71 forbyr gjeninnføringen av utgiftene tidligere regnskapsført som en kostnad.
66. Kostnaden for en internt generert immateriell eiendel omfatter alle direkte henførbare kostnader er nødvendig for å skape, produsere og forberede eiendelen til å være i stand til å operere i den tiltenkte måten av ledelsen. Eksempler på direkte henførbare kostnader er:
(A) utgifter til materialer og tjenester som brukes eller forbrukes i genereringen av eiendelen;
(B) kostnader ved ytelser til ansatte (som definert i IAS 19, Ytelser til ansatte) som oppstår fra produksjon av den immaterielle eiendelen;
(C) avgifter for å registrere en juridisk rett, og
(D) avskrivning av patenter og lisenser som brukes til å generere den immaterielle eiendelen.
IAS 23, Låneutgifter, angir kriterier for godkjenning av interesse som et element av kostnadene ved en internt generert immateriell eiendel.

67. Følgende er ikke komponenter av kostnaden ved en internt generert immateriell eiendel:
(A) selge, administrative og andre generelle overhead utgifter med mindre dette utgiftene kan knyttes direkte til å forberede eiendelen til bruk;
(B) identifisert ineffektivitet og førstegangs driftstap som påløper før eiendelen oppnår planlagt ytelse, og
(C) utgifter til opplæring av de ansatte å drive eiendelen.

Eksempel Avsnitt 65
Et foretak er å utvikle en ny produksjonsprosess. I løpet av 20x5, påløper utgifter var CU1, 0001, hvorav CU900 var påløpt før 1. desember 20x5 og CU100 var påløpt mellom 1. desember 20x5 og 31. desember 20x5. Foretaket er i stand til å vise at, 1. desember 20x5, produksjonsprosessen møtte kriteriene for anerkjennelse som en immateriell eiendel. Gjenvinnbart beløp for kunnskap nedfelt i prosessen (herunder fremtidige utbetalinger til å fullføre prosessen før den er tilgjengelig for bruk) er beregnet til CU500.
Ved utgangen av 20x5, er produksjonsprosessen innregnet som immateriell eiendel til en kostnad av CU100 (utgifter påløpt siden tidspunktet da godkjenning ble oppfylt, dvs. frå 1. desember 20x5). Den CU900 utgifter påløpt før 1. desember 20x5 er anerkjent som en kostnad fordi innregningskriterier ikke ble møtt fram til 1. desember 20x5. Disse utgiftene utgjør ikke en del av kostnaden av produksjonsprosessen innregnet i balansen.
I løpet av 20X6, utgifter er CU2, 000. Ved utgangen av 20X6, gjenvinnbart beløp av kunnskapen nedfelt i prosessen (herunder fremtidige utbetalinger til å fullføre prosessen før den er tilgjengelig for bruk) er beregnet til CU1, 900.
Ved utgangen av 20X6, er prisen av produksjonsprosessen CU2, 100 (CU100 utgifter innregnet i slutten av 20x5 pluss CU2, 000 utgiftene innregnet i 20X6). Foretaket erkjenner en nedskrivning av CU200 å justere den balanseførte verdien av prosessen før nedskrivninger (CU2, 100) til gjenvinnbart beløp (CU1, 900). Dette nedskrivning skal reverseres i en etterfølgende periode dersom kravene for reversering av verdifall i IAS 36 er oppfylt.

Grunnlag for Konklusjoner: Internt genererte immaterielle eiendeler - IAS 38, BCZ29-BCZ46

Du vet Bertold dette er hva jeg fortalte i Tyskland forrige uke til "en US GAAP ekspert" fra USA (i så mye intern programvare og nettside kostnader kan balanseføres under US GAAP) at det ikke var et spørsmål om hvorvidt vi kan si: ja vi kapitalisere programvaren, men et spørsmål om å ha en skikkelig arbeidsplan i begynnelsen av prosjektet for å fastslå hva det er capitalizable dvs. til meg en av programvaren koster 18 måneder etter en større IT-prosjekt har startet er en tvilsom store bokstaver dersom de er ikke en del av arbeiderklassen planen i første omgang (eller eventuelt av pakker som du nevner, forutsatt at disse pakkene hvor godt definert i begynnelsen av prosjektet)
Bertold Jeg tror ikke jeg lyktes å få ham til å forstå mitt synspunkt